Opphugging av atomubåt 609 på Nerpa
 

Ubåten, av type Victor I, er den fjerde som hugges opp ved hjelp av finansiering fra regjeringens handlingsplan for atomsaker. Kontrakten ble signert tidlig i mars, og som tidligere er Storvik & Co. norsk prosjektleder, og skal følge opphuggingen som foregår på skipsverftet Nerpa ved Murmanskfjorden.

Opphugging av atomubåter har høy prioritet i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. De utrangerte atomubåtene representerer både et miljøproblem og en generell risiko for at kjernefysisk materiale, som kan brukes til våpenformål, kan komme på avveier. Samtidig dreier det seg om kompliserte og krevende prosjekter. Norge har finansiert opphugging av to Viktor II atomubåter i 2003-04. Den ene ble hugget på verftet Nerpa på Kola, den andre på verftet Zvjozdotsjka i Severodvinsk utenfor Arkhangelsk. Begge prosjektene har vært pilotprosjekter. I 2005 ble en Victor III hugget for norsk finansiering på Nerpa. Det var her et nært samarbeid mellom norsk og britisk part fordi britene også finansierte opphugging av en tilsvarende ubåt på Nerpa. Norsk og britisk side samarbeidet om kontraktsforhandlinger og hvilken dokumentasjon og konsekvensvurderinger som skulle utarbeides i forbindelse med huggingen. Dette medførte reduserte kostnader og økt kvalitetssikring for begge parter.

Gjennomføring av tiltak som omfatter håndtering av radioaktivt avfall eller brukt kjernebrensel er ikke risikofritt. For å redusere sannsynligheten for ulykker og negative effekter på helse, miljø og sikkerhet legger derfor Norge stor vekt på at det foretas konsekvensvurderinger av tiltak finansiert gjennom regjeringens handlingsplan.

Ubåt 609 er av typen Victor-I, mens Norge tidligere har finansiert opphugging av Victor-II og

Victor-III ubåter. Imidlertid er reaktorene i disse tre typene identiske og det er flere likheter i den generelle konstruksjonen. Hugging av ubåt 609, og de nødvendige miljøkonsekvensvurderingene, har derfor mange fellestrekk med de tidligere ubåtene som har blitt hugget opp med norsk finansiering. Mye av dokumentasjonen er allerede tilgjengelig i og med de generelle konsekvensvurderingene for opphugging av Victor ubåter ved Nerpa som er utviklet for de tidligere hugde ubåtene. Strålevernet har også innhentet ytterligere informasjon gjennom norsk prosjektleder, som innbefatter informasjon om oppdaterte retningslinjer for brannvern etter brannen ved Zvjozdotsjka verftet og ytterligere informasjon om strålevern og radioaktivitetsmålinger ved Nerpa.
I motsetning til ved tidligere hugging av ubåter ved Nerpa, skal reaktorseksjonen på 609 kuttes direkte til en frittstående seksjon som skal lagres på land i Saida-bukta. Dette anses som en forbedret prosedyre i forhold til tidligere, hvor det har blitt konstruert større enheter som midlertidig lagres flytende i Saida-bukta. Disse må dermed taues tilbake til Nerpa for ombygging til frittstående seksjoner som endelig blir lagret på land ved det nye landbaserte anlegget i Saida-bukta som er bygget med tysk finansiering. Dette krever imidlertid ytterligere dokumentasjon. Etter opplysningene som vi har fått tilgang til, er den største praktiske forskjellen mellom huggingen av 609 og de tidligere ubåtene som har vært hugget opp med norsk finansiering, at 609 har fått fylt polystyren i ballasttankene for å sikre oppdrift. Det er derfor viktig at det blir dokumentert hvordan dette kan påvirke arbeidet med opphuggingen, og hvordan polystyrenet blir behandlet.

Totalt sett vurderer Statens strålevern det slik at erfaringene med tidligere opphugging av ubåter ved Nerpa er gode og at mye informasjon så langt er tilgjengelig om miljøkonsekvenser ved opphugging av ubåt 609. Opphuggingen er i gang, og det har ikke vært noen hendelser eller ulykker forbundet med arbeidet med 609 eller de tidligere norskfinansierte huggeprosjektene.


Opphugging av atomubåt 609 av type Viktor I. Foto: Nerpa.


Opphugging av atomubåt 609 av type Viktor I. Foto: Nerpa.


Reaktorseksjoner fra atomubåter oppbevares flytende i Saidabukta. Foto: Nerpa



Reaktorseksjoner fra atomubåter oppbevares flytende i Saidabukta. Foto: Nerpa