De største prosjektene i 2004
Til forsiden


Opphugging av ubåter
Fra 2003 begynte Norge å finansiere opphugging av ikke-strategiske atomubåter for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning av miljøet og spredning av spaltbart materiale. Det to første huggeprosjektene ble igangsatt i juni 2003 og avsluttet i 2004. Totalkostnaden for gjennomføringen av prosjektene var vel 83 millioner kroner. Evalueringen av pilotprosjektet konkluderte med at målsettingen var nådd. Den uavhengige miljøkonsekvensvurderingen som det britiske selskapet Enviros gjennomførte på oppdrag fra Utenriksdepartementet understøttet måloppnåelse på miljøområdet. Norske myndigheters evaluering og Enviros-vurderingen ga grunnlag for videre norsk satsning på denne typen ubåtprosjekter. Norske og russiske myndigheter drøfter rammen for finansiering av et tredje ubåtprosjekt med sikte på gjennomføring i 2005.

Sikring av radioaktive kilder (RITEG) i russiske fyrlykter
Målsettingen er å skifte ut sterke radioaktive energikilder (strontiumbatterier) - som i dag brukes til drift av en del russiske fyr langs kystene i nord - med miljøvennlig solcelleteknologi. Prosjektet omfatter en miljøsikker avfallsbehandling og langtidslagring av brukte strontiumbatterier fra russiske fyrlykter. Batteriene fraktes til Institutt for teknisk fysikk og automatisering i Moskva der den radioaktive delen blir tatt ut. Deretter blir den radioaktive delen sendt videre til behandlingsbedriften ”Mayak” hvor den blir sluttbehandlet og deponert. Så langt er 65 strontiumbatterier fjernet og 37 solcellepaneler installert.

Andrejevabukta
Andrejevbukta er Nordflåtens hovedbase for lagring av brukt kjernebrensel og annet atomavfall. Brenselet er lagret under svært dårlige forhold og grunnen, bygningene og fjorden der er forurenset. Det er viktig at oppryddingsarbeidet kommer i gang for å hindre ytterligere forurensning av miljøet og at det brukte brenselet kommer under kontroll og lagres under sikre forhold. Før oppryddingen kan starte må infrastruktur på plass og kartlegging av forurensningen både på overflate og i grunnen gjennomføres. Det er bygget ny adkomstvei til anlegget, elektrisitetsforsyningen er utbedret, system for vann og avløp er på plass og flere bygninger for dem som arbeider ved anlegget er oppført. Kartlegging av strålenivåer og grad av kontaminering på området er også utført. Resultatet danner basis for implementering av andre prosjekt samt for utvikling av doseplanleggingsverktøy og etablering av et moderne persondosimetri system.
 

Sikkerhetstiltak ved Kola kjernekraftverk
Bakgrunnen for et norsk engasjement ved Kola kjernekraftverk var en erkjennelse av at russiske kjernekraftverk var de største potensielle kildene for spredning av radioaktiv forurensning til Norge ved en eventuell ulykke. Norge har derfor gjennom den norske handlingsplanen for atomsaker gitt betydelig bistand for tryggere drift av kjernekraftverket fram til en stengning kan finne sted.

Norsk bilateral bistand til sikring har omfattet en rekke områder som sikring av nødstrøm og reaktorkjøling i krisesituasjoner, sikring av integriteten til kjølesystem og andre sikkerhetsmessig viktige komponenter. Andre satsningsområder har vært forbedring av instrumentering, av operasjonell sikkerhet samt utarbeiding av sikkerhetsanalyser. I en tidlig fase av samarbeidet med Kola kjernekraftverk ble det gitt prioritet til å bygge ut kompetanse på felter hvor både utstyr og kontrollrutiner var mangelvare ved verket. En fellesnevner for disse tiltakene var tilstandskontroll og overvåking av kritiske systemer og sikkerhetsfunksjoner. På disse områdene ble det foretatt en gradvis oppbygging av sikkerhetsrelatert utstyr i takt med opplæring, kompetanseheving og etablering av nødvendige rutiner for intern bruk ved verket. Kola kjernekraftverk har selv investert betydelige personellinnsatser i implementeringen av disse tiltakene og gjennom tilpasning og oppbygging av organisasjonen for vedlikehold og kvalitetssikring.

I 2004 har tiltakene fokusert på videreutvikling av tidligere tiltak i form av kompletterende utstyrsleveranser, reservedeler og videreutdanning. 

Norsk deltakelse i EUs nordlige dimensjon (NDEP – Northern Dimension Environmental Partnership)
NDEP springer ut av EUs handlingsplan for den nordlige dimensjonen, vedtatt på toppmøtet i Feira, Portugal i 2000. Et eget fond – NDEP Support Fund – ble etablert i 2001 for å koordinere miljøinnsatsen innenfor den nordlige dimensjon. Fondet har to programmer, et for miljøtiltak og et for atomsikkerhetstiltak. Pr. 1. januar 2004 var det innmeldt nær 200 mill. euro til fondet, hvorav omlag 148 mill. euro er øremerket atomsikkerhetstiltak. EBRD forvalter fondets midler og leder prosjektarbeidet. Norge har meldt inn 10 mill. euro. Hele summen er øremerket atomsikkerhetstiltak. Norge har sete både i fondets øverste beslutningsorgan (bidragsyterforsamlingen – Assembly of Contributors) og i den operative komité for atomsakene (Nuclear Operating Committee).

Myndighetssamarbeid
Et tett samarbeid på myndighetssiden er av stor betydning for å sikre at konkrete tiltaksprosjekter gjennomføres på en miljø- og sikkerhetsmessig god måte. Samtidig bidrar det til at Russland blir bedre egnet til å løse egne problemer. Tilsynsmyndighetenes stilling er også avgjørende for å sikre en bærekraftig forvaltning av atomvirksomheten og at behovet for vestlig bistand på sikt bortfaller. En viktig del av myndighetssamarbeidet er å gjennomgå og sammenlikne russisk, norsk og internasjonalt regelverk på strålevernsområdet. Hensikten er blant annet å samarbeide om utarbeiding av normative dokumenter av relevans for de konkrete tiltaksprosjektene under handlingsplanen og for internasjonal innsats forøvrig. Det legges spesielt vekt på myndighetssamarbeid i forbindelse med aktiviteter i Andrejevabukta og i forbindelse med fjerning av strontiumbatterier i Nordvest-Russland.