Andrejevabukta
Til forside avfall

Andrejevabukta i Russland ligger 50 km fra den norske grensen på veien mellom Kirkenes og Murmansk. Her ble det på 1960-tallet etablert en base for uttak og lagring av brukt kjernebrensel fra den russiske marinens atomdrevne skip og ubåter. Det var også anlegg for behandling og lagring av radioaktivt avfall der. Etter at den aktive driften på området ble avsluttet på 1980-tallet som følge av uhell og ikke-planlagte lekkasjer, har det vært minimalt med vedlikehold og tilstanden er i dag i meget dårlig. Atomministeriet (Minatom) har driftsansvaret for området. I 2001 opprettet Minatom to organer innen sin organisasjonsstruktur; SevRao og DalRao, for å ta hånd om og rydde opp på tidligere militære områder i Nordvest-Russland og i det fjerne Østen. SevRao har det daglige ansvaret for driften i Andrejeva og er ansvarlig for gjennomføringen av opprydningsprosjekter. (Foto: SevRao)


StrålevernInfo 12-2003: Sterk norsk og internasjonal innsats for tidkrevende opprydding av Andrejevabukta
StrålevernInfo 06-2003: Strålevern i Andrejevabukten

De største lagrene i Russland av brukt ubåtbrensel finnes i Andrejevabukta. Brenslet er lagret under svært dårlige forhold og grunnen, bygningene og fjorden i området er forurenset. Det er viktig at oppryddingsarbeidet kommer i gang for å hindre ytterligere forurensning av miljøet og at det brukte brenslet kommer under kontroll og lagres under sikre forhold.  

Infrastrukturen ved basen har forfalt gjennom mange år og Norge har til finansiert infrastrukturtiltak og kartlegging av forurensningen på overflaten i området. Formålet med den norske innsatsen er å legge forholdene til rette slik at oppryddingsarbeidet kan komme i gang. Det ble iverksatt to nye prosjekter i 2004: Fylkesmannen i Finnmark har ansvar for bygging av garderobeanlegg og Statens strålevern foretar kartlegging av forurensningen i grunnen i området. Strålevernets prosjekt er viktig for å kunne gjennomføre miljøkonsekvensvurderinger og foreta utbedring av infrastrukturen på de forurensede områdene.  

To forhold er særlig viktige for Norges videre engasjement i Andrejevabukta. For det første må det fra russisk side utarbeides en helhetlig plan for videre arbeid. Tidsaspektet for innsatsen i Andrejevabukta og de totale kostnadene for oppryddingen kan ikke anslås før en slik plan er på plass. Samtidig er det klart at arbeidet i Andrejevabukta vil ta minimum et tiår før brenslet er fjernet ettersom dette vil kreve spesialtilpasset utstyr og en infrastruktur som i dag ikke eksisterer. Det er videre sannsynlig at oppryddingsarbeidet vil ligge over det anslag som russiske myndigheter har kommet med til nå.  

En annen viktig faktor for Norges videre engasjement er andre lands innsats. Videre satsning på infrastrukturtiltak fra norsk side forutsetter at Storbritannia og Sverige og eventuelt andre land er rede til å satse på oppryddingen. Foruten internasjonal innsats, er det Russland selv som i hovedsak avgjør fremdriften når det gjelder tiltak i Andrejevabukta. Det må forventes behov for betydelige beløp før brenslet i Andrejevabukta er tatt hånd om på en betryggende måte, og arbeidet vil måtte skje over en lang periode. Det er nå viktig at Russland legger alt til rette for at det arbeidet som det internasjonale samfunn nå vil ta del i, kan skje innen forsvarlige rammer og på en åpen og trygg måte. Dette vil inngi tillit hos befolkning i nærheten av dette anlegget og hos andre land med miljø- og næringsinteresser i samme område.