Atomanlegget ved Krasnojarsk (KMCIC)
Til forside avfall

Krasnojarsk Mining and Chemical Complex (KMCIC) ligger ca 60 km nordøst for byen Krasnojarsk på øst elvebredden av Jenisej-elven som munner ut i Karahavet. Byen Krasnojarsk heter nå Zheleznogorsk. Virksomheten ved anlegget begynte i 1958 og anlegget er det siste våpenplutonium-anlegget som ble bygget i den tidligere Sovjetunionen. Hele KMCIC ligger undergrunn som et forsvar mot mulige angrep. To reaktorer for plutoniumproduksjon brukte direkte koblinger til elven Jenisej  for reaktoravkjøling. Dette medførte betydelig radioaktiv forurensning langs elveløp nedstrøms for anleggene. Anlegget hadde opprinnelig tre atomreaktorer, et radiokjemisk anlegg for separasjon av våpenplutonium og uran, og fasiliteter for lagring av atomavfall. I dag er kun en av reaktorene i drift i tillegg til et kjemisk anlegg som brukes til å gjenvinne brukt brensel fra reaktoren. Reaktoren har et lukket avkjølingssystem som gir betydelig mindre radioaktiv forurensning i Jenisej-elven.
 

Konsekvensvurdering av avfallsbehandling/lagring ved Krasnojarsk-anlegget
Det er gjennomført en vurdering av forurensningsnivået ved Krasnojarsk-anlegget. Arbeidet omfatter modellering og konsekvensvurderinger og har blant annet omfattet vurdering av egnede elvemodeller, beregninger av stråledoser for befolkningsgrupper i nordområdene og vurderinger av konsekvenser av dagens praksis og ved mulige ulykker. Et hovedtema for dette prosjektet har vært kunnskap om overføring av radioaktivitet i Jenisejs elvesystem og konsekvens for mennesker (arktisk befolkning). Sluttrapporten gir informasjon om nåværende og historiske nivåer av radioaktiv forurensing, beskrivelse av virksomheten ved anleggene og mengde radioaktivitet som opp gjennom årene er akkumulert i miljøet og i underjordiske lagre. Rapporten inneholder også konsekvens­vurderinger av ulike uhellsscenarier samt en vurdering av stråledoser til den arktiske befolkningen.

Radioaktiv forurensning i området
Radioaktiv kontaminering av Jenisej-elven avtar med økende avstand fra utslippssted og avtok betydelig etter 1992, da reaktordriften med direkte utslipp ble stanset. Anlegget ligger ca 2000 km fra Karahavet og radioaktiviteten i havet i dag knyttes hovedsaklig til nedfallet etter atomprøvesprengninger i 50 og 60-tallet. Bruk av dypbrønner like ved KMCIC til innsprøytning av flytende radioaktivt avfall har reduserte lokal kontaminering i området.
  

De to første reaktorene brukte Jenisej-vann for nedkjøling av reaktorkjernen og slapp ut vannet direkte tilbake til elven. Dette medførte  radioaktiv kontaminering av elven, sedimenter, flora og fauna. En del lav- og middels aktiv flytende avfall ble lagret i bassenger, behandlet og sluppet ut i elven. Mesteparten av det flytende avfallet ble sprøytet inn i underjordisk dypbrønner etter separasjon av plutonium og uran. Dypbrønnene ligger ca 12 km nordøst for Krasnojarsk-26 ved Severny. Dypbrønnene reduserte forurensning av miljøet rundt Krasnoyarsk-26, men to 15 km lange rør som transporterer flytende radioaktiv avfall til Severny har lekket tidligere, noe som har forårsaket lokal radioaktiv forurensning.

En av reaktorene ved anlegget brukes fortsatt i dag men bare til produksjon av strøm og varme. Reaktoren har et lukket nedkjølingssystem som ikke medfører betydelig økning i radioaktiv kontaminering av Jenisej-elven. De radioaktive utslippene til Jenisej avtok med en faktor ~15 etter de første to reaktorene ble stoppet i 1992.

Gjenvinning
Det ble besluttet å bygge et gjenvinnings anlegg (RT-2) i 1974. Bare lagringsfasiliteten for brukt brensel har så langt blitt bygget og ble tatt i bruk i 1985. Denne er fortsatt i drift i dag. Konstruksjonsarbeidet av gjenvinningsanlegget ble stanset i 1990 på grunn av lokal opposisjon og manglende finansiering og anlegget er i dag ca 30-40 % ferdig.