Majak    
Til forside avfall

Majakanlegget ligger ved Tetsja-elven  i Sør-Ural, ca 1400 km øst for Moskva. Driften startet i 1948 og anlegget produserte våpenplutonium til Sovjetunionens første atombombe. Hovedaktiviteter ved anlegget i dag inkluderer produksjon av isotoper til industrielle formål, gjenvinning av plutonium og uran fra brukt atombrensel fra sivile reaktorer og marine fartøy, forglassing av flytende høyaktivt avfall og produksjon av MOX brensel. Det er kun to atomreaktorer i virksomhet i dag. Historiske utslipp og ulykker har bidratt til forurensning av området, som regnes som det radioaktivt mest belastede i verden.


Samarbeidet mellom Norge og Russland
Norge og Russland startet i 1993 et samarbeid for å kartlegge den radioaktive forurensningen fra Majak. Resultatene fra fase 1 ble presentert som en vitenskapelig rapport i 1997. Fase 2 ble ferdig rapportert våren 2004 og handlet om å vurdere mulige uhellsscenarier og konsekvenser ved utslipp, og konsekvensene for den arktiske befolkning.

Impacts on Man and the Environment in Northern Areas from Hypothetical Accidents at "Mayak" PA, Urals, Russia
Info 2004:13 Miljøtilstanden rundt Majak-anleggene: En vurdering av ulike mulige uhellsscenarier knyttet til historisk forurensning

Det pågående arbeidet under Atomhandlingsplanen har som mål å fremskaffe mer kunnskap om dagens situasjon ved Majak-anleggene. Dette gjelder blant annet oppdatert informasjon om status, tilstand og bruk av reaktorene, gjenvinnings- og forglassinganleggene, lagringsfasiliteter for avfall (både fra tidligere våpenproduksjon og senere gjenvinning av sivilt brukt brensel) og MOX produksjon. Mengdene, lagring og type av brukt atombrensel som eventuelt skal gjenvinnes er også interessant samt utslippstall for de senere årene. Dette skal gi et utgangspunkt for å se på konsekvensene av nåværende og mulig fremtidig normal drift av Majak-anleggene. I tillegg skal det forbedre grunnlaget for konsekvensvurderingene av mulige ulykker ved de tekniske anleggene.

Radioaktivt avfall

Aktiviteter ved Majak PA i dag produserer fast og flytende radioaktivt avfall. Avfallet beholdes stort sett på anleggets område under normal drift. Nåværende forurensing i Tetsja-elven og videre i elvesystemet er primært forårsaket av kontaminering fra gamle utslipp nedstrøms for demninger (hovedsakelig strontium-90 og cesium-137). Kontaminering av grunnvannet fra den forurensede innsjøen Lake Karachay er et stort problem.

Totalt ble det anslått å være ca 30 000 PBq akkumulert avfall ved Majak i 1990 (fast og flytende). Ca en tredredel av dette var forglasset fram til 1996. Hvert år produseres det omlag 2200 PBq av flytende høyaktivt avfall pga gjenvinning. Middels og lavaktivt flytende avfall slippes fortsatt ut til flere vann og reservoarer i området. Demninger har ført til reduserte utslipp til Techa-elven. Fast avfallet lagres i bunkere og grøfter ved Majak anleggene.

De tre største årsakene radioaktivt forurensning i området

  • Flytende høyaktivt avfall sluppet ut direkte til Tetsja-elven fra 1949 til 1956.
    Ca 100 PBq ble sluppet ut i Tetsja i denne perioden (PBq = 1015 Bq) som førte til kontaminering langs elven.
     
  • En termisk eksplosjon i en lagringstank for flytende høyaktivt avfall i 1957.
    Ofte referert til som ”Kyshtym ulykken”. Ca 74 PBq (10 % av det totale utslippet) ble spredt langs et strøk nordnordøst for Mayak som påvirket ca 15 000 km2 – den såkalte ”East Ural Radioactive Trace” (EURT).
     
  • Spredning av kontaminerte sedimenter fra Lake Karachay i 1967.
    Middels radioaktivt avfall ble sluppet ut til Lake Karachay fra 1956 fram til i dag. Men periode med uttørking førte til at kontaminerte sedimenter (ca 22 TBq; TBq = 1012Bq) ble spredt over ca 1800 km2 ved vinden om våren 1967.
     

Gjenvinning: Brenselet i atomreaktorer består av anriket uran. Etter noen års bruk må brenselet skiftes ut pga oppbygging av avfallsprodukter. Ved hjelp av kjemiske prosesser blir avfallsproduktene separert fra plutonium og ubrukt uran – dette kalles gjenvinning. Gjenvunnet plutonium og uran kan da brukes til ny brensel f.eks. MOX brensel.

Forglassing: Flytende høyaktivt avfall blir forglasset for å lagre det på en mer forsvarlig måte. Lagring skal skje i kontrollerte underjordiske kammere.