Norges hovedinnsats har vært ved Kola kjernekraftverk, men også Leningrad kjernekraftverk ved St. Petersburg og Ignalina kjernekraftverk i Litauen har mottatt norsk bistand. Alle prosjekter til kjernekraftverkene i Øst-Europa er gjennomført innen rammen av handlingsplanen for atomsaker. Russland har totalt 30 kjernekraftreaktorer fordelt på 11 kraftverk. De eldste reaktorene har passert 30 år. Norge har siden 1992 bevilget ca 195 mill kroner til tiltak ved Kola og Leningrad kjernekraftverk slik at de kan drives med størst mulig grad av sikkerhet fram mot stenging.


Prosjektenes betydning for sikkerhet
I valg av konkrete prosjekter for bistand til kjernekraftverk er det spesielt vektlagt å støtte tiltak som internasjonalt er akseptert å ha stor betydning for sikkerheten. Prosjekter har også rutinemessig blitt sjekket opp mot informasjon fra det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) over kjente sikkerhetsmessige mangler ved aktuelle reaktorer og reaktortyper. I tilfeller hvor det er mulig å vurdere effekten av et tiltak ut fra en tilgjengelig sikkerhetsanalyse, har dette blitt gjort.

Utvikling av av god sikkerhetstenkning og praksis blir sett som viktig i all reaktordrift, og et samarbeid mot vestlige reaktorsikkerhetsmiljøer vil for russiske kjernekraftverk være viktig for en slik utviking. Man har i den norske bistanden derfor lagt spesiell vekt på at konkrete utstyrsleveranser følges av opplæring og kompetanseoverføring.

Prosjektenes betydning for levetid
Bakgrunnen for norsk bistand til Kola kjernekraftverk og senere til Leningrad kjernekraftverket var at omfattende sikkerhetsmangler var dokumentert og at man gjennom bistand ville sikre størst mulig grad av sikkerhet fram mot stenging. På tidspunktet hvor bistanden ble satt i gang ble en snarlig stegning vurdert som lite realistisk, og det er også i dag lite som indikerer en snarlig stegning verken for disse eller for andre operative russiske kjernekraftreaktorer.

Norske myndigheter har i sin bistand hatt stor fokus på potensiale for livstidsforlengelse. Dette innebærer at bistand har blitt fokusert på reaktorer som har lang tid igjen av opprinnelig designlevetid. Tiltak har vært strengt sikkerhetsmessig motivert, og man har valgt ikke å støtte tiltak som virker inn på det økonomiske fundamentet for kjernekraft i Russland.