Kola kjernekraftverk
Til forside kjernekraftverk

Kola kjernekraftverk er lokalisert nær byen Polyarni Zori på den søndre delen av Kolahalvøya, og har i luftlinje en avstand på ca 200 kilometer fra Norge. Norge har siden 1993 gitt bistand til en verdi av 140 millioner til Kola kjernekraftverk, hvorav 16 millioner har gått gjennom den europeiske banken for rekonstruksjon og utvikling (EBRD). Tiltakene som har blitt gjennomført har hovedsaklig tatt for seg de viktigste sikkerhetsmessige svakhetene ved reaktorene som blant annet er dokumentert gjennom vurderinger av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Antallet driftsstopp og ikke-planlagte hendelser har gått ned i perioden og er i dag ikke vesentlig forskjellig fra det man finner i vestlige kjernekraftverk.


Sikkerhetsforbedringene ved kraftverket
Vurderinger gjort av Riksrevisjonen tilsier at den norske bistanden ved Kola kjernekraftverk er i tråd med målsettingene. Også tilbakemeldinger fra Kola kjernekraftverk støtter opp om dette. Dette skyldes blant annet at Norge har valgt å fokusere på områder som er allment akseptert som viktige for reaktorsikkerhet. Overføring av vestlig sikkerhetstenkning og sikkerhetskultur har også vært et viktig element i alle prosjekter med samarbeid mellom russiske og vestlige eksperter. De viktigste enkeltprosjektene har blant annet tatt for seg systematisk å bygge opp systemer for å overvåke tilstanden til sikkerhetsmessig viktige komponenter i reaktorens kjølesystem for dermed å kunne avdekke begynnende feilutvikling, oppgradering av systemer for strøm og nødkjøling, prosesskontrollsystemer som skal forhindre at ulykke inntrer på grunn av operatørfeil, kommunikasjonsutstyr samt bistand til gjennomføring av sikkerhets- og brannanalyser. 

Info 3-2004: Oppgradert alarmsystem ved kjernekraftverkene på Kola og ved St-. Petersburg
Rapport 3-2002: The Norwegian Assistance programme for increased reactor safety in Eastern Europe
Info 14- 2001: Norge bidrar til sikker nedkjøling av reaktorer ved Kola kjernekraftverk
Info 8-2001: Forlengelse av levetiden ved de to eldste reaktorene ved Kola kjernekraftverk
Rapport 3-2000: Det norske bistandsprosjektet ved Kola kjernekraftverk

Konsekvensanakyser av uhellsscenarier
Dersom det skjer en ulykke ved Kola kjernekraftverk vil dette kunne medføre nedfall over norske områder. Sammenliknet med Tsjernobyl-ulykken i 1986, er risikoen begrenset av at reaktorene ved Kola kjernekraftverk er mindre. Konstruksjonen er også vesentlig forskjellig. Dominerende vindretning i de høyder av atmosfæren der man kan påregne transport av radioaktiv forurensning ved en ulykke er bort fra norsk territorium, men det er værsituasjoner som kan medføre kort transporttid til norske områder. Dette er konklusjonen i en konsekvensanalyse Det norske meteorologiske institutt, Institutt for energiteknikk og Statens strålevern gjennomførte i 1999.
Rapport 1999:10: Kola Konsekvensanalyse

Det er også foretatt en utredning om mer langsiktige konsekvenser i forbindelse med en eventuell ulykke ved kraftverket. Hvor folk bor, årstid og hvilken matvareproduksjon som foregår på stedet, er viktige faktorer for å kunne si noe om konsekvensene av et radioaktivt utslipp.
Info 16-02: Radioaktiv forurensing i Nord-Norge og på Kola-halvøya etter en tenkt ulykke ved Kola kjernekraftverk

Atomreaktorene
Kjernekraftverket består av fire Sovjetbygde reaktorer av typen VVER-440.

   Reaktor 1: Type VVER 440-230: Konstuksjon start: 1970. Satt i drift: 1973
   Reaktor 2: Type VVER 440-230: Konstruksjon start 1973. Satt i drift 1975
   Reaktor 3: Type VVER 440-213: Konstruksjon start 1977. Satt i drift 1982
   Reaktor 4: Type VVER 440-213: Konstruksjon start 1976. Satt i drift 1984

De fire reaktorene ved Kola-kraftverket er bygget i forskjellige tidsperioder, og representerer to forskjellige generasjoner av VVER-reaktorer. Selv om reaktorene er bygd med utgangspunkt i samme konstruksjon og sikkerhetsfilosofi, er det markerte forskjeller ved blant annet sikkerhetssystemene for de to subtypene, hvor de nyeste var bygget i henhold til en høyere sikkerhetsstandard enn de eldre. Dette inkluderer blant annet krav til uavhengighet og fysisk separasjon mellom sikkerhetsmessig viktige systemer, brannsikkerhet og hvilke typer hendelser reaktorene er dimensjonert for å tåle. De eldste reaktorene har imidlertid blitt betydelig oppgradert de siste årene som et ledd i en prosess for å forlenge driftstiden. Analyser indikerer at sikkerheten som et resultat av disse oppgraderingene ikke vil være vesentlig annerledes enn for e to nyeste reaktorene. Dette har skjedd med utgangspunkt i finansiering fra den russiske stat, og tilsvarende prosess foregår ved reaktor 2 med planlagt ferdigstillelse i 2005.

Mer informasjon om
Kola kjernekraftverk:

Kola kjernekraftverks hjemmeside