Dekommisjonering av atomubåter 
Til hovedside ubåter


I dag ligger i alt 56 atomubåter i opplag ved baser på Kolahalvøya. Disse er tatt ut av drift fra den russiske Nordflåten. 33 av atomubåtene har fortsatt kjernebrensel om bord. Mange av de ikke-strategiske atomubåtene er i dårlig forfatning, men holdes flytende inntil opphugging kan skje. Opphuggingstakten var 3 ubåter per år i perioden 1986-1998. Med økte bevilgninger og utbedring av infrastrukturen har takten gradvis økt. I dag hugges det gjennomsnittlig 15 ubåter i året.

Opphugging av atomubåter har høyeste prioritet i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. Ubåtene representerer både et miljøproblem og en generell risiko for at kjernefysisk materiale, som kan brukes til våpenformål, kan komme på avveier. Samtidig dreier det seg om kompliserte og krevende prosjekter. Norge har finansiert opphugging av to ikke-strategiske atomubåter i 2003-04. Den ene ble hugget på verftet Nerpa på Kola, den andre på verftet Zvjozdotsjka i Severodvinsk utenfor Arkhangelsk. Begge prosjektene har vært pilotprosjekter. Opphuggingsprosessen har gått som planlagt og det er viktig at erfaringene bearbeides og brukes som utgangspunkt for vurdering av videre satsning. Norge var det første landet som innledet et samarbeid med Russland om opphugging av ikke-strategiske ubåter. Opphugging av atomubåter er prioritert fra russisk side og et satsningsområde i G8-samarbeidet. Høsten 2004 ble det innledet dialog om opphugging av ytterligere en atomubåt på Nerpa. Kontrakt ble undertegnet mellom Storvik & co og skipsverftet 12. april 2005.

Miljøkonsekvensvurderinger
Gjennomføring av tiltak som omfatter håndtering av radioaktivt avfall eller brukt kjernebrensel er ikke risikofritt. For å redusere sannsynligheten for ulykker og negative effekter på helse, miljø og sikkerhet legger derfor Norge stor vekt på at det foretas konsekvensvurderinger av tiltak under handlingsplanen. Det britiske konsulentselskapet Enviros har i 2004 foretatt en uavhengig konsekvensvurdering av den norskfinansierte opphuggingen atomubåtene ved skipsverftene Nerpa og Zvjozdotsjka. Helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter av hele opphuggingsprosessen, fra tauing av ubåt til levering av avfall til bestemmelsessted etter opphugging, har blitt vurdert. Russisk lovverk og retningslinjer for gjennomføring av konsekvensutredninger er godt utviklet og i tråd med tilsvarende regelverk i Norge og andre vestlige land. Erfaringer viser imidlertid at regelverket ikke alltid etterleves som forutsatt. Konsekvensutredningene skal sikre at hensynet til helse, miljø og sikkerhet ivaretas.

StrålevernInfo 11-2004: Miljøkonsekvensvurderinger for opphugging av to russiske atomubåter

Rapport fra konsulentselskapet Enviros: ”Review and assessment of the environmental impact from decommissioning of two russian nuclear submarines”.