Hendelser med ubåter
Til hovedside ubåter

August 2003: K-159 sank under slep utenfor Murmansk i Russland
Ulykken skjedde lørdag 30. august i russisk territorialfarvann ved innløpet til Kola-fjorden utenfor Murmansk. Ubåten K-159, en ”November”-klasse fra 1963, sank under slep fra Lokanga-basen på vei til verftet i Poliarny, hvor den skulle hugges opp. K-159 hadde to reaktorer, hver på 70 MW. Ubåten ble tatt ut av drift i 1989 og har deretter ligget ved Lokangabasen i Gremika øst på Kola-halvøyas nordkyst. De to reaktorene var avstengt og våpnene tatt ut av ubåten. Etter Strålevernets vurdering var det ingen umiddelbar fare for utslipp av radioaktive stoffer som kunne berøre Norge eller norske interesser.
(Foto: www.ksf.ru/rus/ph_report/2003/200310077/).

August 2000: Kursk havarerte i Barentshavet
12. august 2000 havarerte den reaktordrevne ubåten Kursk i Barentshavet. Ulykken inntraff under en øvelse holdt av den russiske Nordflåten. 14. august kontaktet Hovedrednings­sentralen i Bodø Strålevernet om saken. Kriseutvalget ved atomulykker kontaktet russiske myndigheter, iverksatte måleprogram i Barentshavet og på land, og skaffet tilsvarende resultater fra andre land. Det ble også laget prognoser på spredning av radioaktivitet dersom utslipp skulle skje til hav eller luft, med hensyn på vindretning og nedbør. Kriseutvalget fikk forespørsel fra Forsvaret om å bidra med strålevernfaglig assistanse for å ivareta sikkerheten til de norske dykkerne og mannskapet på dykkerskipet Seaway Eagle, som skulle delta i redningsarbeidet ved Kursk. Et team på tre personer fra Strålevernet sluttet seg til redningsaksjonen på Seaway Eagle og kom til havaristedet 20. august. Strålevernets representanter kontrollerte om det var radioaktiv forurensing på og ved Kursk. Det ble ikke funnet strålenivåer utover det normale, og det ble konkludert med at det var forsvarlig for dykkerne å gå ned til Kursk. Dykkerne sjekket strålenivået rundt redningsluken til Kursk. Også ved åpningen av nødlukene på Kursk ble det foretatt målinger. Det ble ikke funnet noen unormale aktivitetsnivåer verken i luften eller i vannprøver tatt rett etter at lukene ble åpnet.

I de første ukene etter Kursk-havariet ble det foretatt daglige luftfiltermålinger på Viksjøfjell og Svanhovd i Finnmark, og på et norsk forskningsskip i Barentshavet. I tillegg hadde norske myndigheter tilgang på tilsvarende målinger fra Sverige, Finland og andre steder i Norge. I oktober startet operasjonen med å ta omkomne ut av Kursk. Strålevernet deltok med to representanter, som målte på prøver fra luft, vann, sedimenter rundt og i ubåten, og av deler fra ubåten som ble tatt opp til overflaten. Før nye seksjoner av ubåten ble åpnet ble små hull boret for å ta ut prøver til måling av radioaktivitet. Det ble også målt på luftboblene som sev ut der dykkerne skar hull i skroget. Det ble ikke påvist noe lekkasje av radioaktivitet fra reaktorene. Redningsoperasjonen ble avsluttet 7. november. Etter havariet og redningsoperasjonene er det ikke målt forhøyede verdier av radioaktivitet verken i vann eller luft rundt Kursk. Man er derfor forholdsvis sikker på at det ikke er skjedd noen lekkasje fra reaktorene til omgivelsene.
StrålevernRapport 2001:5: The Kursk Accident
StrålevernInfo 3:01: Beredskapen ved havariet av den russiske reaktordrevne ubåten Kursk i Barentshavet
StrålevernInfo 9:00: Overvåkning i forbindelse med havariet av den russiske atomdrevne ubåten Kursk
StrålevernInfo 5:00: Havari av den russiske reaktordrevne ubåten Kursk i Barentshavet - mulige konsekvenser av radioaktiv forurensning

April 1989: Komsomolets havarerte utenfor Bjørnøya
7. april 1989 havarerte den russiske atomdrevne ubåten "Komsomolets" med to atomstridshoder ombord 180 km sørvest for Bjørnøya i Norskehavet. Ulykken startet med en brann i den bakerste seksjonen i ubåten. Etter at brannen brøt ut økte temperaturen og trykket raskt. Flere sikkerhetsforanstaltninger og rutiner fungerte ikke. Ubåten gikk opp til overflaten, men mannskapet måtte gi tapt etter fem til seks timer og Komsomolets sank til havbunnen. På vei ned prøvde fem av mannskapet å overleve i en redningskapsel som var bygd inn i ubåten. Den ble skutt opp til overflaten, men kun en av de fem i kapselen overlevde. Etter fem til seks timer sank Komsomolets. 42 menn omkom i ulykken og ubåten ligger på 1700 meters dyp. Det har vært flere ekspedisjoner til havaristedet og vært prøvetaking i ettertid. Det har også vært gjennomført tiltak for å minske vanngjennomstrømningen i ubåten.